Hva får sju godt vokste menn mellom 43 og 63 år fra nord, vest, øst og sør i landet til å forlate jobb og familie for å møtes i Liverpool?


Beatles, selvfølgelig!


Menn i vår alder har ikke tid til å nøle. 50 år etter at Beatles ble komplettert med Ringo som siste medlem i 1961, tenkte vi at det ikke holder med bare musikalsk nærhet til bandet vi er så beruset av.


Fysisk nærhet er viktig for å komme på innsiden av fenomener. Vi måtte kjenne pulsen, minnene, kraften og beruselsen fra de stedene Beatles-guttene hentet inspirasjonen fra. Og da var det bare en ting gjøre: Hoppe på flyet til Liverpool, byen som fostret verdens viktigste og beste band.


Som sagt som gjort. Robert dro fra Bodø, Dag Inge, Vegard og jeg fra Oslo, Erik og Helge fra Bergen og Jan fra Kristiansand.


Avtalen var at vi møtes på The Cavern.


Slik ble det. Klokken 19:00 satt sju pubertetsgutter med brede smil med glitter i øynene i verdens mest berømte konsertlokale. Med hver vår halvliter. Vi var på Hellig grunn. På scenen stod to unge musikere som lignet til forveksling på 66-utgaven av John og Paul, og stupte inn i den en Beatles-låten etter den andre. Vibrasjonene gikk gjennom marg og ben på oss.

I saw her standing there, Misery, Anna, P.S. I love you, Twist and shout, All my loving, A hard day’s night. Bare for å nevne noen.


For en kveld! Terningkast seks!


Dagen etter ble vi plukket opp utenfor Hard Day’s Night Hotel av en personlig guide som kjørte oss til de viktige stedene i Beatles liv. Guiden holdt oss i ånde med fortellinger og historier i fem fulle timer (se bildene i feltet til venstre).


Så gikk turen til Beatles museet (X)ved havnebassenget, for der etter å ende på The Fill…og så…selvfølgelig The Cavren igjen, og enda en runde med Beatles-musikk. For et sted!


Dag tre var viet besøk i John Lennon og Paul McCartneys barne- og ungdomshjem. Vi fikk full omvisning i bardomshjemmene, og fikk vi høre morsomme og interessante historier om oppveksten deres. Det sterkeste var å stå inne på gutterommene deres. Jeg tenkte: Her på sengen satt John og Paul og skrev rundt hundre Beatles-låter. Låter om grep oss meg i ryggmargen, og har blitt der siden. Låter som vil bli spilt av symfonikere i tusen år. Tro meg: Det var en sakral opplevelse. Jeg fikk i hvert fall jeg klump i halsen og ble blank i øynene.


Hvis noen - for eksempel i 1966 - hadde sagt at jeg skulle bli invitert inn på rommene til John og Paul, hadde jeg sagt at de var steike tullete. Og nå sto jeg der, med klump i halsen å blanke øyner, og tenkte: Her satt John som skrev Strawberry Field, min Beatles-favoritt nummer én. Jeg tittet ut av vinduet for å se om jeg kunne se overgangsfeltet der Johns mor ble påkjørt og drept. Det kunne jeg.


En time senere: Her i sengen satt Paul som skrev The Long and Winding Road, min Beatles-favoritt nummer to. Jeg tittet ut av vinduet og så bortover den lange gaten han gikk når han skulle treffe John.


Man kan bli religiøs av mindre.


Dag fire var avreisedagen, men ikke før vi hadde besøkt The Fill, Ya Crack og Jacaranda. Vi rakk alle tre stedene, Et glass øl på hvert av stedene, pluss en deilig Sushi-middag før det bar tilbake til Norge.


Hvis du lurer på om dette var verdt turen, er svaret…


JA!


The Beatles var ikke bare et fantastisk band. Beatles var magi, trolldom og universell tidløshet. Musikken deres blir bare bedre og bedre.

Beatles spilte førstefiolin og la lydsporet på 60-tallet. Det er det helt uten skam jeg sier at Beatles er en lidenskap. Det vet jeg alle sju kan skrive under på. For at band, det er bare å gi seg over!


2012?

 


Fotoalbum fra Liverpool


Sam Leach

Mars 2011


Magical Mystery Tour

Mars 2011


På Cavern og andre steder

Mars 2011





 

  Guiden        Dag Inge              Erik                   Jan             Robert                 Helge           Vegard 

Avtalen var at vi møtes

på The Cavern                                                                                                                                                                                  

Guided Beatles Tour                

av Trond Blindheim

som også tok bildet

du ser over